Novelleanalyse. Kanskje For Alltid Av Ingvild H. Risøe.

<Kanskje for alltid> er en novelle av Ingvild H. Risøe. Novellen står i novellesamlingen la stå fra 2007. Novellen sitt tema er barndom, oppvekst, nærhet, sorg, vennskap og kjærlighet.

"Kanskje for alltid" handler om ei jente og gutten Jon som vokser opp sammen. De blir veldig sterkt knyttet til hverandre. Jenta reiser inn til byen for å begynne på lærerskolen, mens Jon blir boende hjemme. Det andre året på lærerskolen får hun et brev fra sin mor. Moren forteller at Jon står midt på tunet og ser mot deres hele dagen.

I byen lever hun studentlivet, men barndommen er fortsatt i tankene hennes. Jon går bare og venter på at hun skal komme hjem.

Da hun ble ferdig på skolen, forteller Jon at han tenker på henne hele tiden. Hun svarer tilbake at de er det samme som før.

<<Kanskje for alltid>> er en tredjepersonsfortelling. Fortelleren står utenfor handlingen. Han har innsyn i hovedpersonen hun, og leseren får innblikk av livet til hun-personen. Den andre hovedpersonen Jon, får vi lite innblikk i hvordan han tenker.

Teksten starter med at de seks år og ligger på kne ved bekken. Stemningen skildrer at det er fint vær og at Jon og hun-personen leker sammen. Følelsene vokser etter hvert med alderen. Hun føler trygghet og nærhet til Jon.

Novellen er kronologisk fortalt. Teksten starter med at de er seks år og leker sammen. Og den fortsetter med ny alder for vær ny del. Og slutter med at de blir eldre, og Jon vil ha et svar.

Fortelleren forteller at de er veldig mye, de gjør nesten alt sammen. Da hun er tolv år tar moren en prat med henne om Jon, etter en konferansetime. Da går hun ut og dyttet håndtaket ned. Ute var det høst. Replikkene forteller ikke alt, men nok til å forstå budskapet.

I siste delen av novellen er de tilbake igjen, på berghyllen ved havet. Det var akkurat som da de var fjorten år. Hun ber Jon lage en fløyte av seljetrær, ”jeg lager ikke fløyte lenger”, sa Jon. Men han gjorde det likevel.

Hun-pesonen blir skildret som en sterk person, vi får ikke vite navnet. Det er hun som styrer over Jon, og han lar seg lede.

De er tilbake på den samme berghylla, som da de var fjorten. Da hun vi våkner dagen etter på berghylla. Så løsner sola fra havet. Lyset faller der han lå.

Tittelen "Kanskje for alltid" forteller at Jon venter og venter i lang tid, uten å få noe klart svar. Hun søker tilbake til barndommen, uten å ha en klar mening om Jon.

- Det er sånn som før, svarer hun.

Han sier ingen ting. Han slutter å klappe henne på hodet.